Gjedrems avskjed
Svein Gjedrem takker av etter tolv år som landets sentralbanksjef. Det har ikke vært en enkel pengepolitisk periode han nå legger bak seg.
Gjedrem har vært opptatt av fokus på mandatet - en stabil inflasjon som pengepolitisk mål. Derfor har han også vært i hardt vær ved flere anledninger. I 2002 steg verdien av den norske krona i takt med den norske renta. Gjedrem ville straffe folk flest etter et overdådig lønnsoppgjør. Men i stedet ble industrien straffet, arbeidsplasser flyttet ut når konkurranseevnen stupte. Sentralbanksjefen fikk ripe i lakken, men sto på sitt. Så lenge prisveksten er stabil, vil andre faktorer stabilisere seg.
Det fokuset har han holdt i hele sin periode.
Best huskes han likevel for håndteringen av finanskrisen høsten 2008. Likviditeten som ble stilt til rådighet, kan ha reddet landet fra en større nedtur enn folk flest forstår. Flere virkemidler satt i verk i løpet av kort tid, gjorde at bankene holdt hodet over vannet, og at kapitaltrengte bedrifter ikke gikk under. Det var uten tvil Norges Banks største prøvelse, og sentralbanksjefen besto.
Nå står økonomene i kø for å rose Gjedrem. Valgforsker Bernt Aardal mener sentralbanksjefen sågar kan tilskrives mye av æren for at de rødgrønne beholdt stortingsflertall høsten 2009.
Gjedrem har styrt i en periode med ekstremt press på pengepolitikken. De fleste kan med rette sende varme juletanker til en avtroppende sentralbanksjef.
Er finanskrisen over?
I dag passerte hovedindeksen på Oslo Børs 300 poeng, og nådde sitt høyeste nivå siden oktober i fjor. Finansmarkedene mener at finanskrisen er så godt som over.
Oppgangen er formidabel. Så sent som i mars i år var hovedindeksen under 200 poeng. Denne uken har indeksen passert 300-merket. For de som investerte i aksjer da det virkelig så dystert ut i vår, er fortjenesten vanvittig. At oppturen her hjemme er sterkere enn flere andre land, skyldes oljeprisen som nå ligger over 70 dollar fatet.
Børs- og oljeoppturen reflekterer signaler som har kommer over lengre tid; makrotallene viser at det er lysglimt, både i USA og blant andre toneangivende økonomiske verdensmakter.
Her hjemme vitner utviklingen i boligmarkedet om det samme. Optimismen er i ferd med å ta seg opp.
Midt i euforien kommer imidlertid et varsko fra Det internasjonale pengefondet, IMF. Ifølge Financial Times er bekymringen der at europeiske banker nå vil stå overfor massive nedskrivninger. Den amerikanske banksektoren er ikke lenger i fokus, nå er det de europeiske bankgigantene man frykter vil ha behov for økt støtte. Særlig tyske Landesbank trekkes fram som utsatt.
Aksjestrategen Christian Tegllund Blaabjerg i Saxo Bank sier til danske Børsen at mens det i hovedsak var investeringsbanker som ble hardest rammet i USA, så er det mer alminnelige banker med innlån og utlån som vil merke presset i Europa. Arbeidsledigheten som nå øker kraftig, vil gjøre det ekstra vanskelig for bankene med kundegrupper som er stadig dårligere til å gjøre opp for seg.
Det har blitt gjentatt uttallige ganger at vi fortsatt har det verste foran oss, også i Norge. For folk flest er det fortsatt tilfelle, alle de ledende analysemiljøene forventer at ledigheten vil fortsette å stige. Banksektoren er, skal vi tro Norges Bank og Kredittilsynet, bedre rustet i Norge enn at det skulle gi grobunn for den frykten som IMF nå ser for europeisk banksektor.
For de som hadde timingen prikket inn perfekt har børsoppgangen i Oslo gitt en fortjeneste på over 50 prosent over de siste tre månedene. At markedene stiger før realøkonomien er gitt naturlig, håpet blir at markedenes gjetninger er riktige.
Hva gjør du nå Gjedrem?
Kredittmarkedet har tatt over jobben til sentralbanksjef Svein Gjedrem. Norsk økonomi kjøles ned, men har Norges Bank mistet kontrollen?
Pengemarkedsrente. Plutselig er det langt flere som kjenner til pengemarkedsrenta enn tidligere. Pengemarkedsrenta har nemlig gått i taket, og bankene klager nå sin nød. De retter skytset mot sentralbanksjef Svein Gjedrem. Sågar forsiktige Bjørn Skogstad Aamo, direktør for Kredittilsynet, mener Norges Bank må ta dramatiske virkemidler i bruk.
For å klargjøre. Det finnes ikke en pengemarkedsrente. Det finnes mange. Felles er at de har steget. Det har ikke bare blitt dyrere for bankene å skaffe seg likviditet, til tider har det vært svært vanskelig å skaffe penger, i hvert fall til en fornuftig pris.
Utlånsrentene til oss bankkunder har allerede steget, og vil fortsette med det. De fleste har nok fått i hvert fall ett brev i postkassen fra banken den siste tiden. Ryktene sier at renta kan stige over 10 prosent dersom ikke situasjonen i pengemarkedet normaliseres.
Kredittmarkedet kjøler ned norsk økonomi, og har dermed tatt over Gjedrems jobb på et tidspunkt hvor det begynte å se svært vanskelig ut. Frykten som nå fester seg blant norske forbrukere vil dempe gjeldsveksten. Vi ser allerede tegn til stigende arbeidsledighet, boligprisene er på vei ned. Norges Bank slipper nå å ta stilling til om renta burde vært satt opp. Nå må de konsentrere seg om renta bør settes ned.
Svein Gjedrem mener selv han har kontroll, og er fornøyd med verktøyet sitt i situasjonen som har oppstått. Som lånetager blir jeg imidlertid ikke beroliget. Hva skulle han ellers ha sagt? Jeg tror det er ingen som med fullt alvor tør si at de har oversikt over finanskrisen, og hvor dette bærer hen.
Faren for overoppheting av norsk økonomi virker å være et tilbakelagt stadium. Konjunkturtoppen er passert. Norges Bank brant seg ved å holde renta for høy i 2002, og kan nå gjøre det igjen. Faren denne gang er ikke at industriarbeidsplasser går fløyten fordi kronekursen blir liggende for høyt - nå er det marginale grupper av forbrukere som får svi. Unge, førsteetablerende, eneforsørgende og så videre.
En ting er klart. Pengemarkedet lever for tiden sitt eget liv. Norges Bank har mistet muligheten til å finjustere, og det i en periode hvor norsk økonomi er i ferd med å snu. La oss håpe Gjedrem har en plan.



